Tid for akevitt

Linn Isaksen 2. november 2015

Enkelte utlendinger kaller det «Norwegian vodka». Selv for en del nordmenn er historien bak det nordiske nasjonalbrennevinet nokså ukjent.

Del denne artikkelen:

Pinterest

Enkelte utlendinger kaller det ”Norwegian vodka”, andre ”Norwegian whisky”. Mange skjønner ikke helt hva akevitt er, og selv for en del nordmenn er historien bak det nordiske nasjonalbrennevinet nokså ukjent.

I Norge startet akevittproduksjonen sent på 1700-tallet, først på korn etter oppskrift fra ”akevittens far” Christopher Hammer, og senere på potet. Lenge ble akevitten benyttet til medisinsk bruk og skrevet ut på resept, og betegnelsen stammer fra det latinske navnet aqua vitae, som betyr ”livets vann”.

I 1821 sendte Jørgen B. Lysholm akevitt på fat over havet. Og siden den gang, blir Lysholm Linie og Løiten Linie sendt på eikefat på skip tur retur Australia, og krysser ekvator to ganger. Derav navnet Linie-akevitt.

Suksess på sjøen

Blant dem som produserte potetsprit i Norge, var den trønderske forretningskvinnen Catharina Lysholm, som i 1779 var medstifter av Trondhjems Skibsverft. Sammen med sin bror Heinrich Meincke, bygget hun skipet Trondhiems Prøve, som i 1805 seilte til Indonesia for å drive handel med produkter som klippfisk og potetsprit. Spriten slo ikke videre an, og noen fat ble derfor med tilbake til Trondheim. Da tønnene ble åpnet viste det seg at spriten hadde gjennomgått en forvandling på ferden. Sjøreisen, med kontinuerlig bevegelse, høy luftfuktighet og vekslende temperaturforhold, hadde gjort noe med smaken. De fikk et helt annet brennevin enn tidligere, og Linjeakevitten, var født.

​Fakta

Akevittloven sier at spriten skal være basert på landbruksprodukter som korn eller potet, at det ferdige produktet skal ha en alkoholstyrke på minst 37,5 volumprosent, og at krydderet må destilleres og ikke tilsettes. Karve og/eller dill skal i følge EUs regelverk være hovedkrydder. I Norge benyttes utelukkende poteter i spritproduksjonen, og for at produktet skal kunne kalles ”norsk akevitt”, må det være brukt minst 95% norske poteter, samt være modnet på fat i minst seks måneder.

Catharinas nevø, Jørgen B. Lysholm, anla i 1821 brenneri- og destillasjonsfabrikk som fortsatte å sende akevitt på sjøen, og den dag i dag sendes Lysholm Linie og Løiten Linie på eikefat på skip tur/retur Australia, og passerer da ekvator (”linja”) to ganger – derav navnet. På flaskenes etikett står navnet på skipet og hvilken periode den har vært på sjøen.

Tilpasset tallerkenen

Akevitten er i senere tid blitt mer spesifisert. Poteten har blitt Nordens drue, sies det, og det selges i dag hele 161 norske akevitter – som flere passer godt til den tradisjonelle fete julematen. Spesifikke juleakevitter er gjerne middels kraftige, har nok karvepreg og kompleksitet og er derfor gode allroundere til alle typer julemat. Til pinnekjøtt passer det med en variant med kraftig smak og sødme som veier opp det salte kjøttet, mens akevitter med rikt karvepreg smaker ekstra godt til sild og surkål.

Er du blant dem som ikke har fått dreisen på akevittsmaken enda, kan du starte med en mild variant , eller prøve deg på en akevittbasert drink, som for eksempel Fjellbekk.

​Fjellbeck Cocktail

• 2 cl vodka

• 2 cl akevitt

• Saften fra en limebåt

• Sitronbrus

Helles i rekkefølge i et longdrinkglass og toppes med sitronbrus.

Del denne artikkelen:

Pinterest

Følg Oslo Lufthavn: